En forrige artikkel Vi hadde begynt å forklare et av de grunnleggende kravene for å installere et operativsystem, partisjonering. Vi fortsetter nå med en kort introduksjon til filsystemer og partisjonstabeller.
Som vi forklarte i forrige artikkel, Et filsystem bestemmer hvordan data lagres, samles inn og aksesseres. Partisjonstabeller angir typen og størrelsen på partisjonene på en lagringsenhet og deres plassering. I tillegg påpeker de tilstedeværelsen av operativsystemer med oppstartslastere.
En kort introduksjon til filsystemer og partisjonstabeller
Typer filsystemer
Blant de vanligste filsystemene er:
- FAT32: Det brukes vanligvis av pendrives og minnekort som brukes i mobile enheter og digitale kameraer. Mange Linux-distribusjoner krever også en liten partisjon i dette formatet for visse systemfunksjoner.
- HFS +: Det er filsystemet til Apple-datamaskiner. Linux kan lese data fra dette filsystemet, selv om skriving til det kan kreve visse modifikasjoner av macOS-innstillinger eller installasjon av tilleggsprogramvare.
- Ext2/3/: Dette er variantene av standard Linux-filsystemet. I dag er Ext4 den mest brukte selv om noen av de viktigste distribusjonene tester andre formater.
- btrfs: Den kan håndtere større datavolumer enn Ext4 og vil sannsynligvis bli dens etterfølger.
- XFS: Dette UNIX-filsystemet er mer enn 30 år gammelt og fører en endringslogg som gjør det egnet for å gjenopprette tapte data.
- Swap: I motsetning til andre filsystemer, lagrer ikke Swap data permanent. Når datamaskinen er slått på, bruker RAM-minnet det til å midlertidig lagre informasjon som ikke er nødvendig i det øyeblikket.
Partisjonstyper
Vi hadde sagt at partisjoner er divisjoner skapt av programvare. Bruken har følgende fordeler:
- Lar deg dedikere en enhet til ulike bruksområder.
- Gjør organisering enklere ved å tilordne forskjellige partisjoner til forskjellige typer data
- Den lar deg tilpasse bruken av enheten etter behovene i øyeblikket.
- Det er mulig å tildele forskjellige tilgangstillatelser eller kryptere hver av dem.
Hvis du prøver å installere Linux på en datamaskin som er mer enn 5 år gammel, vil du finne at du ikke kan lage mer enn 4 partisjoner. Denne begrensningen eksisterer ikke på mer moderne datamaskiner siden den bruker et annet partisjonstabellsystem. Men hvis du akkurat er i gang, er det best å la installatøren ta seg av alt.
Vi har to typer partisjonstabeller tilgjengelig. MBR (Master Boot Record) for eldre datamaskiner og GPT (GUID Partition Table) for mer moderne. GPT er overlegen MBR, ikke bare fordi det fungerer med større disker, men også tillater gjenoppretting i tilfelle fysisk skade på enheten.
For å overvinne begrensningene har MBR to typer partisjoner:
- Primær partisjon: Det kan bare være 4 med bare én aktiv. De er nyttige for å lagre operativsystemet med tilhørende oppstartslaster. Datamaskinen vil få tilgang til partisjonen som er angitt som aktiv etter å ha fullført oppstartsprosedyren.
- Utvidet partisjon: For å overvinne grensen på 4 primære partisjoner, er det mulighet for å lage en extendia-partisjon som fungerer som en beholder for vår tredje type partisjon, den logiske partisjonen.
- Logisk partisjon: Logiske partisjoner har delvis funksjonene til primære partisjoner. Hovedbegrensningen er at de ikke kan inneholde bootloader. Det er derfor det er nødvendig å gjøre det på en logisk partisjon.
Både Windows og installatørene til de forskjellige Linux-distribusjonene inkluderer sitt eget verktøy for å jobbe med partisjoner. GNOME- og KDE-skrivebordene har også sine egne verktøy som kan være forhåndsinstallert eller være i depotene. Når det gjelder GNOME, kalles det Gparted (som også kan lastes ned som en frittstående Linux-distribusjon) og når det gjelder KDE Partition Editor.
I vårt kontaktskjema gir leseren Samquejo oss følgende:
Bra.
Angående mbr er det ikke helt riktig.
5 år er en god tilnærming for å unngå å bli tatt, men jeg har maskiner som er mer enn 10 år gamle (og BIOS av sin tid) som godtar gpt uten problemer.
Mbr-bios-ordningen har en grense på 2 TB, 4 primære eller 3 primære partisjoner og en utvidet uten opprinnelig oppstartskapasitet (i de utvidede partisjonene kan eller kan du sette en grub-kjedelast for oppstart) og den utvidede partisjonen tror jeg som kan har 32 logiske partisjoner, men jeg snakker om minne, og det tallet kan være annerledes, men absolutt ikke mindre.