Verden av operativsystemer for datamaskiner han er notorisk hensynsløs. For hvert markedsledende operativsystem som Windows og macOS, er det dusinvis av obskure alternativer som sliter med å ta i bruk en nisje. Det er nesten som om operativsystemmarkedet aktivt motstår å bli dominert av en enkelt enhet. I lys av dette konkurransebildet kan det komme som en overraskelse å høre at Linux, et gratis og åpen kildekode-operativsystem utviklet av et fellesskap av lidenskapelige frivillige, i dag er et av de mest brukte operativsystemene i verden. Faktisk bruker du det sannsynligvis daglig uten å vite det. Hva er egentlig Linux, hvorfor har det vært så vellykket og hva er fremtiden? Les videre for å finne ut...
Litt historie
Linux er et åpen kildekode-operativsystem laget av en utvikler som heter Linus B Torvalds i 1991. Linux sitt navn kommer fra det faktum at systemet består av mange forskjellige programmeringsverktøy som alle fungerer sammen som «en haug med legoklosser». Faktisk ble Linux opprettet som en erstatning for et annet operativsystem kalt Minix. Torvalds hadde opprinnelig planlagt å bruke Minix på datamaskinen sin, men på grunn av restriktive lisensieringspolicyer klarte han ikke det. Derfor begynte han å utvikle et alternativt operativsystem fra bunnen av som var gratis og åpen kildekode.
I sine tidlige dager ble Linux brukt nesten utelukkende av programmerere av den akademiske verden. Bedrifter brukte også operativsystemet kun til svært spesialiserte applikasjoner. Det var ingen utbredt adopsjon blant gjennomsnittlige databrukere. Men i 2001 begynte populariteten til Linux å vokse betydelig. Det var da Linux-utviklere laget en versjon av operativsystemet som fungerte på Intel-baserte datamaskiner. Den ble senere kjent som "Linux-kjernen", og den mest populære versjonen er fortsatt kjent med dette navnet.
Hva er Linux?
Linux er en kjerne, selv om det også brukes som et navn for å betegne operativsystemet med åpen kildekode basert på Unix-operativsystemet, selv om det ikke er en etterkommer av det, men en klon. Linux ble opprinnelig skrevet av en enkelt programmerer ved navn Linus Torvalds, men han offentliggjorde senere koden sin, slik at andre programmerere kunne forbedre og utvide den. Disse programmererne delte koden sin med resten av verden, og Linux-fellesskapet med åpen kildekode ble født. Linux gjør alt, fra stasjonære datamaskiner til superdatamaskiner, mobiltelefoner og til og med noen typer romskip. De fleste bruker Linux hver dag uten å vite det. For eksempel er Android basert på en modifisert versjon av Linux, det samme er Chrome-operativsystemet, som driver Chromebook. Selskaper som Amazon og Microsoft, samt myndigheter over hele verden, bruker Linux.
Linux-varianter (distribusjoner eller distroer)
Det finnes mange varianter av Linux, men de mest populære er Debian, Ubuntu og Red Hat...
- Debian er en Linux-distribusjon som primært brukes til servere, nettverksutstyr og andre typer infrastruktur.
- Ubuntu er en av de mest populære Linux-distribusjonene som brukes av stasjonære brukere. Den brukes også til ting som Internet of Things-enheter og mer.
- Red Hat er en kommersiell distribusjon av Linux som hovedsakelig brukes av bedrifter. I motsetning til Ubuntu er det ikke gratis å bruke.
Fordeler og ulemper
Linux er et åpen kildekode-operativsystem som har mange positive egenskaper. En av de største fordelene med å bruke Linux er at det er gratis å laste ned og bruke. Dette betyr at når du først har en Linux-installasjon på enheten din, er det ingen løpende kostnader. Dessuten spiller det ingen rolle hva slags datamaskin du har: Linux fungerer på Mac, PC, bærbar PC og mer. Linux er også veldig sikkert. Dette skyldes det faktum at det er et stort fellesskap av utviklere som jobber for å forsvare seg mot hackerangrep til enhver tid. Linux lar deg også justere visse innstillinger for å være mer effektive. Du kan for eksempel endre hvordan data lagres på enheten din og hvor ofte enheten automatisk oppdaterer apper. En annen fordel med å bruke Linux er at den kan brukes til mange forskjellige oppgaver. Dette er fordi det finnes mange forskjellige varianter av Linux som kan brukes til en rekke applikasjoner.
Ett av viktigste ulemper ved bruk av Linux er at det ikke kjører visse programmer som brukes av Windows- og macOS-brukere. Disse inkluderer iTunes, QuickBooks, noen e-postprogrammer og noen former for Adobe-programmer. Imidlertid er det mange forskjellige varianter av Linux som veier opp for dette ved å inkludere disse funksjonene i deres eget operativsystem.
Hvorfor er det populært?
Det viser seg at Linux er enormt populær mellom utviklere og systemadministratorer. Linuxs åpen kildekode-modell lar dem fritt dele kode, lære av hverandre og samarbeide om prosjekter. I mange tilfeller betyr dette at Linux har blitt perfeksjonert over tid, et produkt av innsatsen og innsikten til tusenvis av bransjens beste og flinkeste. Fordi Linux er åpen kildekode, anses det som et trygt og etisk valg for offentlig og institusjonell bruk. Den har også en fullstendig gjennomsiktig kodebase, noe som gjør det enkelt å revidere potensielle sårbarheter. Linux er også gratis å laste ned og distribuere, noe som gjør det svært rimelig for organisasjoner i alle størrelser. Og mens Linux regnes som et operativsystem i bedriftsklasse, har det også et bredt spekter av brukervennlighet og tilpasningsmuligheter.
Hvor finner du Linux?
Avhengig av hvem du spør, kan Linux finnes på en lang rekke steder. Avhengig av hvordan Linux er definert, finnes operativsystemet på et stort antall enheter og programvare. Android, for eksempel, er basert på en Linux-kjerne. Det samme er OpenSSH-serveren. Og Linux brukes på alle Apples Macintosh-datamaskiner, så vel som MacOS-operativsystemet. For å være mer spesifikk, dette er stedene hvor Linux kan bli funnet:
- Mobil: Android, Firefox OS, Sailfish OS, Ubuntu Touch
- Stasjonære datamaskiner: Apple-datamaskiner og PC-er
- Linux-servere
- Andre: smartklokker, smart-TVer (webOS og Tizen), Cisco-rutere, Tesla-biler og mye mer.
En lovende fremtid
Selv om det ikke har erobret PC-en, har Linux en lys fremtid. Når sant skal sies, er det vanskelig å forutsi fremtiden til teknologi eller produkt. Men én ting virker sikkert: Linuxs popularitet kommer ikke til å dø når som helst snart. Med all investeringen og farten bak Linux, vil åpen kildekode-operativsystemet sannsynligvis fortsette å utvide seg til nye markeder og bruksområder. Som et fritt distribuert og åpen kildekodeprodukt, vil Linux sannsynligvis også fortsette å utvikle seg i et raskt tempo, kanskje til og med forgrening til innovative nye operativsystemer.
Konklusjon
Linux er et operativsystem som måten å samhandle med teknologi på har endret seg. Den har blitt brukt i årevis og brukes fortsatt i dag av mange selskaper rundt om i verden. Det har også blitt brukt i mange produkter som vi bruker hver dag, for eksempel våre telefoner, klokker og til og med biler. Historien til Linux er absolutt interessant og vil fortsette å være av stor betydning for oss i fremtiden. Nå som du vet hva Linux er, hvorfor det er så populært, og hvor du kan finne det, er neste trinn å prøve det ut selv.
Jeg tror kanskje en omtale av "GNU"-delen ville mangle, siden uten verktøyene laget av Richard Stallman, ville Linus ikke ha vært i stand til å lage "Linux"-kjernen.
Jeg anbefaler for nybegynnere Linuxmint med xfce
Jeg synes du bør lese litt mer om Richard Stallman, skaperen av alt dette. Linux er ikke et operativsystem, langt mindre designet av Linus Torvalds. Han designet nettopp en kjerne, som matchet den gratis implementeringen av Unix, kalt GNU. Hele systemet kalles (eller burde hete) GNU/Linux, for enkelhets skyld er GNU noen ganger utelatt, men ikke engang Linus Torvalds er interessert i noe annet enn kjernen (og som du sier, det gjelder rutere, TV-er og annet enheter som android som bruker et annet operativsystem) og har heller ikke hatt noe å gjøre med dens første opprettelse, gratis lisenser eller etikk knyttet til prosjektet. En artikkel om Richard Stallman ville klargjøre mange punkter.
Jeg intervjuet Richard Stallman for noen år siden. Jeg kjenner GNU og dens betydning, men jeg bryr meg ikke så mye om hva det heter GNU/Linux, Linux, Ubuntu, Debian eller hva det måtte være. Angående GNU, Stallman, fri programvare, lisenser osv. kan det lages en annen artikkel. Det skal ikke tas fra det, men personlig synes jeg du ikke skal bli besatt av hva du skal kalle det. Jeg pleide alltid å prøve å si GNU/Linux, jeg prøvde å gjøre det, men nå er jeg mer opptatt av andre problemer enn navnet...